Direktlänk till inlägg 3 juli 2008
Den danske författaren Rudolf Broby- Johansen föreslog för snart fyrtio år sedan:
"Lad mig fremsætte et kontant forslag: Vi må gå over til et fælles nordisk skriftsprog. I stedet for 4 ½ million får vi 16 - 17 millioner læsere. Det kan en litteratur leve på. Men har det ikke vist sig, at svenskerne ikke vil læse dansk, danskerne ikke norsk? Har ikke en kommission netop udsendt en bedrøvelig beretning om, hvor sørgeligt små resultaterne har været af forsøgene på at føre de nordiske litteraturer over på hinandens områder?
Det er ikke det, jeg taler om. Jeg sier: Vi skal indføre et fælles nordisk skriftsprog. Vi skal omgående og med det samme blive enige om at stave alle ord, som er fælles for de nordiske sprog, på samme måde. Det er ganske ligegyldigt, hvilken stavemåde man i det enkelte tilfælde vælger, bare det blir den samme. For min skyld gerne ved lodtrækning. Betyder det virkelig så meget at vi staver våre ord så nordmænd og svenskere også forstår dem? Lad os prøve!
Jamen så kommer ordene jo til at staves helt anderledes, end de udtales! - Javist. Akkurat som nu. 'Jaj' staves j-e-g. Det er på tide, at vi tager med i vore betraktninger, at läseundersøkelser har slått fast med syvtommerssøm, at ingen mennesker staver, når de läser. Man läser ikke stavelser. Man läser ordbilleder. Kineserne har ett tegn for hvert ord. Det har vi også. En dansker har like månge tegn i hodet som en kineser! Det er ganske ligegyldigt, hur tegnet ser ut. Det generer oss inte, at det danske tegn for 'jaj' er den besynderlige bokstavsammenstiling j-e-g.
La oss får en ordbok, som drager konsekvensen av, at vi ikke läser lydskrift! Få nedsatt en hurtig arbeidende kommissjon som den, der laget det nuvärende danske skriftspråk med den protestantiske bibelöversættelse! Det er ingen stor og omständelig språklig revolution, jeg foreslår. I samme öieblik, alle nordiske fällesord staves ens, vil 95 % af alle ordene i en svensk eller norsk almindelig bok väre ord, alle danske kjender. De få gloser, man ikke kjender å må slå efter, vil ikke väre synderlig flere end fagudtryk, der forekommer i enhver faglig bok for den, der inte er fortrolig med det pågjeldende fagspråk."
(Från essän "Levende ord og døde bogstaver" i essäsamlingen Skrift i sand. Upolitiske artikler om politikk gennem et halv århundrede, Uglebøkene, Cappelen 1970)
Även om förslaget är sympatiskt, tror jag dock inte att man ska spilla krut på att ersätta de fyra nuvarande skriftspråken med ett gemensamt utan hellre då fokusera på det faktum att danskar, norrmän och svenskar/finlandssvenskar med minimal ansträngning kan förstå varandras språk, särskilt skriftspråken. Det gäller också att försöka förhindra att särskilt danskan och svenskan glider ytterligare isär, vilket naturligtvis inte är en lätt uppgift.
Per-Åke Lindblom
Denna nätdagbok är knuten till nätverket Språkförsvaret.
Universitetsläraren rapporterar: ”En utgångspunkt för den norska regeringens handlingsplan är att mer undervisning sker på engelska och att det i vetenskapliga publikationer har skett en kraftig nedgång av det norska språket i förhållande...
Som många noterat har service på restauranger i Sverige förändrats de senaste 10 åren. I de större städerna stöter man ofta på personal som knappt kan svenska utan bara engelska. De verkar intalade att alla svenskar gärna pratar engelska. När...
Stefan Lindgren skriver på Facebook: ”Läs Cronemans krönika i DN från 16/3. Jag håller helt med honom, även om han är 30 år sen med dessa insikter. Och har man väl sagt A måste man säga B. Det är sjukt att svenska högskolelärare ska...
I artikeln ”Den nordiska språkgemenskapens kris” skriver Samuel Larsson inledningsvis: ”Den eviga frågan om hur väl danskar och svenskar förstår varandras språk har blivit aktuell igen. Frågan är ju lika gammal som Öresund o...
Söndagens svenskspråkiga sång Kjell Höglund - Mina vingar Söndagens svenskspråkiga dikt Tanken Tanke, se, hur fågeln svingar under molnet lätt och fri; även du har dina vingar och din rymd att flyga i. Klaga ej, att du v...
Må | Ti | On | To | Fr | Lö | Sö | |||
1 | 2 |
3 | 4 | 5 | 6 | ||||
7 | 8 |
9 | 10 | 11 |
12 | 13 |
|||
14 | 15 | 16 |
17 |
18 |
19 | 20 | |||
21 |
22 |
23 | 24 | 25 |
26 |
27 |
|||
28 | 29 |
30 | 31 |
||||||
|
Irriteras du av ett onödigt engelskt lånord och kan föreslå ett ersättningsord? Skicka det i så fall till ersattningsordet@sprakforsvaret.se. Om granskningsgruppen tycker att det är ett bra ord, belönas du med "Svenskan - ett språk att äga, älska och ärva" och ordet förtecknas också i avdelningen "Säg hellre!"